Nytt out of bounds ferdig!

Da er jeg ferdig med det nye out of bounds bildet. Syns dette ble mye bedre enn det forrige. Nå skal jeg konsentrere meg mer om manipulasjons bildet der jeg skal legge til spill/film tittel med effekter osv.
Her er slutt resultatet:

Revisjonsuke

Jeg har bestemt meg for å begynne med å lage det nye «Out of bounds» bildet. Begynte å redigere litt tidligere i dag, men jobber nå med å finne et nytt og bedre bildet ettersom at effekten ikke kom noe særlig godt frem på dette bildet. Etter at jeg er ferdig med dette så får jeg se hva som blir det neste jeg fikser på, foreløpig er jeg ikke helt sikker enda…

Smash tutorial fullført og Revisjons-uke!

Da var smash tutorialet ferdig. Nå er det også revisjonsuke. Vi har fått video-fremovermld som jeg skal se gjennom så snart jeg får lastet den ned, har hatt en del problemer med dette tidligere i dag.
Her er ukens tutorial:

Black metal cd-cover ferdig!

Da var jeg endelig ferdig med coveret. Er meget fornøyd med sluttresultatet. Brukte en text-effect for å gjøre bakgrunnen om til is, deretter for å få teksten til å se ut som den er frosset inn i isen. Fonten jeg valgte minnet mye om det man normalt ser innenfor black metal og deathmetal, jeg syns den passte meget bra med effekten. Jeg har også brukt en mock-up her for å demonstrere hvordan det eventuelt hadde sett ut dersom det hadde blitt tatt i bruk.
Her er sluttresultatet:

Norsk: Sidemål innlevering…

Eirik

Kjennetegn innan det islandske språk. Islandsk kommer frå norrønt språk og er derfor veldig likt. Kasus og purisme er kjennetein.

Eit kasus er ein grammatisk kategori som viser kva funksjon dei nominale setningsledda har i setninga. I islandsk har vi fire former for kasus nominativ(subjekt), akkusativ(direkte objekt), genitiv(tilhørligheit) og dativ(indirekte objekt).

Island er det mest puristiske samfunnet i norden, veldig mange islendingar ønska å halde språket sitt puristisk. Purismen i Island strekker seg tilbake til 1350.

I islandsk brukas det latinske alfabet som vi gjør. Men dei har nokre eigne bokstavar som: Ð / ð uttales med en litt lespande lyd som th i det engelske ordet thin. Þ / þ uttales som th i this og that på engelsk. I tillegg til dette er alle vokalane i to former som A og Á, E og É osv. À blir au og È blir eu slik blir alle vokalane med ´.
I islandsk bruker dei ø og æ, men ikkje å. Islandsk uttales med einstavelsar og kan derfor være vanskeleg og forstå. Dette gjør at de snakkar relativt raskt. Islandsk har mange ord som beskriver det same, til døme hest kan være: Hestur, Hross, Fákur, Gæðingur, Klár. Men vis en islending bruker Gæðingur vet alle at han snakkar om en flott ridehest. Det er vanskelig og oversett islandske dikt viss ikkje mykje av meingen skal bli borte, må ein bruke mange fleire ord enn kva ein brukar i islandsk.

Markus

I nordisk samanheng er Island utan tvil det mest puristiske språksamfunnet. I andre språk har ein her godteke internasjonale fagord. Den puristiske tradisjonen i islandsk er gamal. Alt i Wormsbók frå ca. 1350 ser vi at forfattaren vurderer korleis ein skal handsame barbarismar.

At den historiske skrifttradisjonen framleis står så sterkt, har fleire årsaker. Eitt viktig moment er førestellinga om at islandsk og norrønt hovudsakleg er det same språket. Realitetane i denne oppfatninga kan diskuterast, men oppfatninga har gitt skriftspråket ein spesiell verdi og styrkt ideen om at islendingane har ei historisk oppgåve i å halde språket reint.
På Island snakkar de islandsk og dette språket er heilt spesielt fordi det ikkje har så mange lån-ord frå andre språk. Dei fleste islendingar ønskjer å holda språket sitt reint og “ekte” og dette kallas purisme. Islandsk er ganske likt på det språket som ble snakket i heile norden i vikingtida, det som vi kallar “gammelnorsk”. Når de trenger nye ord og namn til nye oppfinnelsar (sånn som motor, maskin, elektrisitet og alt mulig anna som ikkje fantes i vikingtida) lager de ord for dette. Disse nye orda lager de slik at de passer til den islandske gramatikken og setter dei saman med ord som er kjent frå før. Det er interessant å lesa om det islandske språket og sjå korleis flinke de har vært til å finne på nye ord.

Den islandske språknemnda foreslår, i samråd med fagekspertar, nyord. Islendingar aksepterer vanlegvis nyskapnadene. På heile 1900-talet har ein difor funne opp mange ord for nye omgrep basert på det urnordiske ordstammeutvalet. Ei viss språkleg isolering blir balansert av at termar og omgrep blir sjølvforklarande og gjennomskinlege, ofte òg for andre nordbuarar. Døme:
– bibliotek = bókasafn (boksamling)
– kontor = skrifstofa (skrivestove)
– teater = leikhús (spelhus)
– pass = vegabréf (vegbrev)
– barometer = loftvog (luftvekt)
– margarin = smjörlíki (noko smørliknande)
– bli operert = vera skorinn upp (vere skoren opp)
– demonstrere = halda kröfugöngu (halde kravgang)
– www = veraldarvefurinn (verdsveven)

Hanne

Hvorfor er Islandsk det nærmeste vi kommer norrønt?

Det hele startet på vikingtiden, hvor de snakket norrønt, det var ikke mange som kunne skrive, det var kun de katolske prestene og munker. Da vikingene kom til Island, tok de med seg det norrøne språket og bosatte seg på øya.

Vikingene var dyktige handelsmenn, og dro ofte ut på handelsreiser til Storbritannia, Nord-Frankrike og Tyrkia. De var der lenge om gangen, og dette påvirket det engelske språket, og veldig mange av ordene i dag kommer altså ikke fra Norge eller England, men stammer helt i fra vikingtiden. Ord kan gå fra språk til språk og overleve veldig lenge. Dette er en av grunnene til at noen ord er så like. Ulikhetene til alle språk blir påvirket, både av hverandre, av hendelser og av menneskene selv.

Når svartedøden kom til Norge, døde mer enn halv Norge, og med de, døde også de fleste som kunne skrive. Etter svartedøden kom Norge i union med Danmark. Ettersom ingen kunne skrive, ble folk mer påvirket av det danske språket, og begynte å snakke dialekter og tok til seg nye ord. Og resultatet av det er bokmål og nynorsk i dag, og vi tar fortsatt opp nye lånord fra for eksempel engelsk. Vi prøver gang på gang å finne nye stavemåter på ordene, for å gjøre dem norske men det blir nedstemt, fordi vi er vant til ordene i originalspråket, som vi har tatt ordene fra. For eksempel har det blitt forsøk å kalle ”bacon” for ”beiken” og ”cruise” for ”krus”, men disse ordene har blitt nedstemt. På Island derimot, ville dette bli nedstemt fordi de var for like originalspråket. De ville mest sannsynelig finne noen gamle islandske ord som har med bacon å gjøre og komponere nye ord selv. Dette er altså med på å hindre Islandsk i å bli veldig påvirket av andre språk. Island er veldig nøye med å holde på språket sitt, noe de alltid har vært.

En annen grunn for at islandsk er mer likt norrønt enn noen andre nordiske språk, er at Island ikke ble rammet av svartedøden, for de ligger på en øy helt for seg selv, da døde ikke de katolske prestene eller munkene, og de kunne holde på det norrøne språket videre.

Ukens tutorial 3. April

I dag har vi fullført vårt første tutorial etter at vi kom tilbake på skolen, var et ganske enkelt og greit tutorial, men siden vi ikke har så god tid akkurat nå så passet det bra.
Her er sluttresultatet: